Costa Rica; sol, strand og surfeboelger=)

Siden sist vi skreiv har vi hatt mange rolige stranddager Vi vart i San Juan del Sur i Nicaragua helt til 1. mai, der vi i tillegg til aa tilbringe late dager paa stranda ogsaa brukte mange timer foran pc'n for aa holde oss oppdatert paa svineinfluensaen som herjer verden!! (...Herregud...oppdaga akkurat ei svart og roed megakrabbe som krabber rundt under beina vaares her vi sitt...dom er overalt...paa dovegga, paa soverommet og jommen mei og her paa internettkafeen!!!) Komisk nok begynte Anne Christine aa faa vondt i halsen omtrent i det oyeblikket vi leste om detti svineriet for foerste gang...og det vart itte mye bedre naar a mor og'n far paa Toten ringte lettere hysteriske og ba oss om aa hamstre Tamiflu og munnbind!! Halsvondtet vart bare verre og verre i takt med stigningen paa WHO's pandemiskala, og paa et tidspunkt begynte je aa bli bekymra for at je skulle ende mine dager paa isolat i Nicaragua... Som dekk sikkert forstaar gjorde je itte dae, og lever naa i beste velgaaende uten halsvondt Men det skar nevnes at vi har kjoept munnbind da...og naar vi spurte etter Tamiflu paa apoteka flirte dom bare og rista paa huggu!!

Som sagt hadde vi veldig lyst til aa proeve aa surfe, saa til tross for advarsler fra mamma Reidun og tante Gerd bestemte vi oss for aa melde oss paa surfekurs med Alfredo, en artig kar fra Peru Etter en halvtimes kjoeretur bak paa et lasteplan gjennom en roeverskog kom vi fram til Playa Remanso. Her startet kurset med en halvtimes toerrtrening paa liggeunderlag paa land, der Alfredo laerte bort opp-og-staa-paa-brettet-teknikkene som han hadde laert seg paa surfeinstruktorskolen i California for 15 aar siden. Saa var det ut i vatnet en og en sammen med laereren Overraskende nok, og veldig gledelig klarte vi begge to aa reise oss opp paa brettet nesten med en gong!!! Surfing er skikkelig artig, saa lenge boelgestorrelsen holder seg paa nybegynnernivaa
Ellers er det verdt aa nevne...?? at vi saag en blotter som laag og viste seg fram i sanda rett under terassen paa en uterestaurant.. Det var itte noe pent syn...

Paa sjolveste 1. mai gikk ferden sorover til Costa Rica Etter en times tid paa et par kyllingbusser kom vi til grensa mellom Nicaragua og Costa Rica. Som fryktet saag vi allerede foer vi hadde hoppa ta bussen fullt ta folk som gikk med munnbind og plastikkhansker!!! Foer vi slapp ut av Nicaragua maatte vi bekrefte at vi var frie for influensasymptomer...Je lot sjolsagt vaere aa nevne min saare hals, i frykt for aa itte slippe ut ta landet.. Etter to timer i ko i tette folkemengder for aa betale oss ut av Nicaragua, var vi henrykte over aa kunne spasere over grensa=) Gleden vart kortvarig da vi fikk nyheten om at det var lastebilstreik ved grensa i Costa Rica!! Det vil si at det itte var noen busser som kjoerte verken til eller fra grensen, saa eneste alternativ var aa ta beina fatt Vi vart fortalt at det skulle vaere to kilometer aa gaa til der bussene gikk fra, saa vi vandret med freidig mot Lastebilstreik i Costa Rica betyr tydeligvis at lastebilsjaaforene streiker ved aa parkere bilene sine midt i veien!!! Og her var det mange lastebiler!!! Etter ca. to timer gaaing i steikende sol, og med minst 20 kilo paa rygg og mage hver, hoppa vi inn i en pirattaxi som klarte aa kjoere forbi lastebilbarikaden. Hurra!! To kilometer viste seg aa vara en mild underdrivelse, da det var hvertfall to mil til der bussene gikk fra

Etter en strabasios reisedag kom vi om senn fram til Tamarindo, en skikkelig turistby paa vestkysten. Komisk nok var den foerste vi saa da vi kom inn paa hostellet der vi skulle bo ei norsk jente som saa mistenkelig kjent ut! Denne jenta, som heter Zabrina, viste seg faktisk aa vaere venninna til Mari, Anne Christine sitt soeskenbarn! Verden er liten dere Zabrina og Karoline var kjempekoselige, og det var artig med noen norske middagsdater I Tamarindo var vi paa stranda, shoppa litt, drakk maaange fanatstiske smoothier og surfa i alt for smaa boelger en dag=)

Etter to dager med buss- og fergekjoring, og overnatting i Puntarenas, en skikkelig drittby, er vi naa paa en liten plass som heter Santa Teresa. 200 meter fra hostelldora er det ei helt fantastisk strand!!! Kilometer paa kilometer med uroerte strender, kokosnoetter og mange fine smykkeskjell Vi blir virkelig helt bortskjemte ta detti her, og det byner aa foeles som den mest naturlige ting av verden aa tilbringe dagene paa stranda med surfing, soling og ingen eksamenslesing! Siste uka har regntida begynt aa gjora sitt inntog, og her aapner himmelen seg og det regener virkelig som en foss!!! Heldigvis er det full sol om dagen, saa da gjor det itte saa mye at det sprutregner om kvelden Vi storkoser oss paa tur!!!!!!

Haaper detti funker naa, og at vi klarer aa legge det ut riktig....